Er Kristi guddommelighet bibelsk?




Spørsmål: "Er Kristi guddommelighet bibelsk?"

Svar:
I tillegg til Jesu spesifikke påstander om seg selv, anerkjente også Hans disipler Kristi guddommelighet. De påsto at Jesus hadde retten til å tilgi synder – noe som bare Gud kan gjøre, siden det er Gud som blir fornærmet av synd (Apg 5,31 og Kol 3,13 og Sal 130,4 og Jer 31,34). I nære sammenheng med denne siste påstanden, ble det også sagt at Jesus er den som skal “dømme levende og døde” (2 Tim 4,1). Tomas ropte ut til Jesus; “Min Herre og min Gud!” (Joh 20,28). Paulus kaller Jesus “store Gud og frelser” (Tit 2,13), og poengterer at før Hans inkarnasjon eksisterte Jesus i “Guds skikkelse” (Fil 2,5-8). Forfatteren av Hebreerbrevet sier angående Jesus; “Din trone, Gud, står til evig tid” (Hebr 1,8). Johannes uttaler; “I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet [Jesus] var Gud” (Joh 1,1). Eksempler på bibelpassasjer som lærer Kristi guddommelighet kunne mangedobles (se Åp 1,17 og 2,8 og 22,13 og 1 Kor 10,4 og 1 Pet 2,6-8 og Sal 18,3 og 95,1 og 1 Pet 5,4 og Hebr 13,20), men selv bare én av disse er nok til å vise at Kristus ble regnet som guddommelig av Hans tilhengere.

Jesus blir også gitt titler som er unike for Jahve (det formelle navnet til Gud) i Det gamle testamentet. Den gammeltestamentlige tittelen “forløser” (Sal 130,7 og Hos 13,14) er brukt om Jesus i Det nye testamentet (Tit 2,13 og Åp 5,9). Jesus blir kalt Immanuel (“Gud med oss” i Matteus 1). I Sakarja 12,10 er det Jahve som sier; “Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret.” Men i Det nye testamentet legges dette til Jesu korsfestelse (Joh 19,37 og Åp 1,7). Hvis det er Jahve som er gjennomboret og sett på, og Jesus var den som var gjennomboret og sett på, da er Jesus Jahve. Paulus tolker Jesaja 45,22-23 til å gjelde Jesus i Filipperbrevet 2,10-11. Videre er Jesu navn brukt sammen med Jahves i bønn; “Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus” (Gal 1,3 og Ef 1,2). Dette ville vært blasfemi om Kristus ikke hadde vært guddom. Navnet til Jesus opptrer sammen med Jahves i Jesu befaling om dåpen; “til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn[entall]” (Matt 28,19). Se også 2 Kor 13,13.

Handlinger som bare kan gjennomføres av Gud er kreditert til Jesus. Jesus ikke bare reiste opp de døde (Joh 5,21 og 11,38-44), og tilga synder (Apg 5,31 og 13,38), Han skapte og opprettholder også universet (Joh 1,2 og Kol 1,16-17). Dette poenget blir gjort enda mer kraftfullt når man tenker over at Jahve sa at Han var alene under skapelsen (Jes 44,24). Videre innehar Kristus egenskaper som bare en guddom kan ha: evighet (Joh 8,58), allestedsnærværelse (Matt 18,20 og 28,20), allvitenhet (Matt 16,21), allmakt (Joh 11,38-44).

En ting er å påstå å være Gud eller å lure noen til å tro at det er sant, en helt annen ting er å bevise at det stemmer. Kristus tilbød som bevis for Hans påstand om guddommelighet, mange mirakler og sto til og med opp fra de døde. Bare noen få av Jesu mirakler var; å gjøre vann til vin (Joh 2,7), gå på vannet (Matt 14,25), multiplere fysiske objekter (Joh 6,11), helbrede blinde (Joh 9,7), lamme (Mark 2,3), og syke (Matt 9,35 og Mark 1,40-42), og til og med reise opp folk fra de døde (Joh 11,43-44 og Luk 7,11-15 og Mark 5,35). Kristus sto dessuten selv opp fra døden. I motsetning til de “døde og gjenoppståtte” gudene i hedensk mytologi, er ingenting som oppstandelsen seriøst blitt påstått av andre religioner – og ingen annen påstand har så mye utenom-bibelsk bekreftelse. Ifølge Dr. Gary Habermas, er det minst tolv historiske fakta som selv ikke-kristne kritiske skriftlærde vil innrømme:

1. Jesus døde ved korsfestelse.
2. Han ble gravlagt.
3. Hans død forårsaket at disiplene fortvilet og mistet håpet.
4. Jesu grav ble oppdaget (eller hevdet å bli oppdaget) å være tom noen få dager senere.
5. Disiplene mente at de opplevde åpenbaringer av den oppstandne Jesus.
6. Etter dette ble disiplene forvandlet fra å være tvilere til å bli djerve troende.
7. Dette budskapet sto i sentrum av misjoneringen i den tidlige kirken.
8. Dette budskapet ble misjonert i Jerusalem.
9. Som resultat av denne misjoneringen, ble kirken født og den vokste.
10. Oppstandelsesdagen, søndag, erstattet sabbaten (lørdag) som viktigste dag for tilbedelse.
11. Jakob, en skeptiker, ble forvandlet etter at også han mente han så den oppstandne Jesus.
12. Paulus, en fiende av kristendommen, ble konvertert av en opplevelse som han mente var en åpenbaring av den oppstandne Jesus.

Selv om noen skulle protestere mot denne spesifikke listen, er bare noen få nødvendige for å bevise oppstandelsen og bekrefte evangeliene: Jesu død, begravelse, oppstandelse og åpenbaringer (1 Kor 15,1-5). Selv om det kan finnes noen teorier for å forklare en eller to av disse fakta, kan bare oppstandelsen i seg selv forklare og redegjøre for dem alle. Kritikere innrømmer at disiplene påsto at de så den oppstandne Jesus. Verken løgner eller hallusinasjoner kan forvandle folk på den måten oppstandelsen gjorde. For det første, hva ville de ha hatt å oppnå? Kristendommen var ikke populær og de tjente helt klart ikke noen penger på den. For det andre blir ikke løgnere gode martyrer. Det finnes ingen bedre forklaring enn oppstandelsen for disiplenes villighet til å dø på forferdelige måter for troen deres. Ja, mange mennesker dør for løgner som de tror er sanne, men ingen dør for noe de vet er usant.

Konklusjon: Kristus påsto at Han var Jahve, Han var guddommelig (ikke bare “en gud” – men den sanne Gud), Hans tilhengere (jøder som ville vært livredde for avgudsdyrkelse) trodde Ham og refererte til Ham som Gud. Kristus beviste sin påstand om guddommelighet gjennom mirakler som oppstandelsen; som forandret verden. Ingen annen hypotese kan forklare disse fakta.


Returner til den norske hjemmesiden

Er Kristi guddommelighet bibelsk?