Hvorfor er Gud så annerledes i Det Gamle Testamente i forhold til Det Nye Testamente? Forandrer Gud seg?




Spørsmål: "Hvorfor er Gud så annerledes i Det Gamle Testamente i forhold til Det Nye Testamente? Forandrer Gud seg?"

Svar:
I hjertet av dette spørsmålet ligger en fundamental misforståelse av hva både Det Gamle og Det Nye testamente avslører om Guds natur. En annen måte å uttrykke den samme grunnleggende tanken er når folk sier: "Den Gud i Det Gamle Testamente er en Gud i vrede mens Gud i Det Nye Testamente er en Gud av kjærlighet." Det faktum at Bibelen er Guds progressive åpenbaring av seg selv til oss gjennom historiske hendelser og gjennom Hans forhold til folk gjennom historien kan bidra til misforståelser om hva Gud er som i Det Gamle Testamente i forhold til Det Nye Testamente. Men når man leser både Det Gamle og Det Nye Testamente, blir det klart at Gud er ikke forskjellig fra et testament til et annet og at Guds vrede og Hans kjærlighet er åpenbart i begge testamentene.

For eksempel, gjennom Det Gamle Testamente er Gud erklært å være en "barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på kjærlighet og trofasthet," (2. Mosebok 34:6; Nummer 14:18; 5. Mosebok 4:31; Nehemja 9: 17; Salmene 86,5, 15; 108:4, 145:8; Joel 2:13). Men i Det Nye Testamente, er Guds kjærlighet og godhet og barmhjertighet manifestert enda mer fullstendig gjennom det faktum at "så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv" (Johannes 3:16). Gjennom hele Det Gamle Testamente ser vi også Gud handler med Israel på samme måte som en kjærlig far avtaler med et barn. Når de bevisst syndet mot ham og begynte å tilbe avguder, ville Gud straffe dem. Likevel, hver gang Han ville befri dem når de hadde omvendt av deres avgudsdyrkelse. Dette er mye på samme måte som Gud avtaler med kristne i Det Nye Testamente. For eksempel, forteller Hebreerbrevet 12:6 oss at "Herren tukter den Han elsker, og Han straffer alle Han aksepterer som en sønn."

På en lignende måte gjennom hele Det Gamle Testamente ser vi Guds dom og vrede strømmet ut som synd. Likeledes, i Det Nye Testamente ser vi at Guds vrede er fortsatt "blir åpenbart fra himmelen mot alle gudløshet og ondskap av menn som undertrykker sannheten ved sin ugudelighet" (Romerne 1:18). Så klart, Gud er ikke mer annerledes i Det Gamle Testamente enn Han er i Det Nye Testamente. Gud ved Hans vesen er uforanderlig (stadig). Mens vi kan se et aspekt av Hans natur avsløres i visse skriftsteder mer enn andre aspekter, endres ikke Gud selv.

Som vi leser og studerer Bibelen, blir det klart for oss at Gud er den samme i Det Gamle og Det Nye Testamente. Selv om Bibelen er 66 individuelle bøker som er skrevet på to (eller muligens tre) kontinenter, i tre forskjellige språk, over en periode på ca 1500 år med mer enn 40 forfattere, er det fortsatt en enhetlig bok fra begynnelse til slutt uten motsigelse. I det ser vi hvordan en kjærlig, barmhjertig og rettferdig Gud avtaler med syndige mennesker i alle slags situasjoner. Sannelig, Bibelen er Guds kjærlighetsbrev til menneskeheten. Guds kjærlighet til sitt skaperverk, spesielt for menneskeheten, er tydelig gjennom hele Skriften. Gjennom hele Bibelen ser vi Gud kjærlig og barmhjertig kalle folk inn i et spesielt forhold til seg selv, ikke fordi de fortjener det, men fordi Han er en nådig og barmhjertig Gud, tålmodig og rik på miskunn og sannhet. Men vi ser også en hellig og rettferdig Gud som er dommer av alle dem som ikke adlyder Hans Ord og nekter å tilbe Ham, snu i stedet for å tilbe guder skapt av dem selv (Romerne, kapittel 1).

På grunn av Guds rettferdige og hellige karakter, all synd fra fortid, nåtid og fremtid, må bli dømt. Men Gud i sin uendelige kjærlighet har gitt en betaling for synd og en måte av forsoning slik at syndige menneske kan unnslippe Hans vrede. Vi ser dette fantastiske sannheten i versene som 1. Johannes 4:10: "Dette er kjærligheten: ikke at vi har elsket Gud, men at Han har elsket oss og har sendt sin Sønn som et offer for våre synder." I Det Gamle Testamente er Gud forutsatt et oppofrende system der soning kan gjøres for synd. Dette offersystemet ble bare midlertidig og bare gledet seg til en kommende Jesus Kristus som ville dø på korset for å lage en komplett stedfortredende soning for synd. Frelseren som ble lovet i Det Gamle Testamente er helt åpenbart i Det Nye Testamente. Bare forutsett i Det Gamle Testamente, det ultimate uttrykk for Guds kjærlighet, er sending av Hans Sønn Jesus Kristus, åpenbart i all sin prakt i Det Nye Testamente. Både Det Gamle og Det Nye Testamente ble gitt "for å gjøre oss vise til frelse" (2. Timoteus 3:15). Når vi studerer testamentene tett så er det derfor klart at Gud "ikke forandres som skiftende skygger" (James 1:17).


Returner til den norske hjemmesiden

Hvorfor er Gud så annerledes i Det Gamle Testamente i forhold til Det Nye Testamente? Forandrer Gud seg?